Jeg husker et sitat fra da jeg var liten. Jeg tror det hang hjemme på veggen et sted i huset vårt. Det handlet om dører.
Helt ordrett husker jeg det ikke, men det var noe sånn som at når én dør blir lukket i livet, er det flere andre som åpnes.
Det har jeg tenkt på mange ganger. Det å lære seg til å se etter mulighetene, i begrensningene.
Og så har jeg tenkt at det også passer til kreativiteten. At begrensninger ofte kan være gnisten som fyrer igang det kreative.
Å holde seg til bare én farge for eksempel. Eller tidsbegrensning. To minutter maling mellom tannpuss og leggetid. Eller ikke løfte blyanten.
Jeg tror det er noe som setter oss alle i gang. En hindring, en begrensning, et problem.
Kanskje det er for at vi jo alle er problemløsere? Er vi ikke?
I remember a quote from when I was a child. I think it was hanging on the wall somewhere in our house. It was about doors.
I can’t remember exactly the wording, but it went somewhere along the lines that if one door closes in your life, there are several to be opened.
Those lines have been on my mind often. To learn to look for the possibilities, in the limitations.
And a parallel to that is that I think the same goes for creativity. Limitations are often sparks that crack the creative flow awake.
Like using only one colour. Or time limitation. Two minutes of painting, between brushing my teeths and going to bed. Or drawing without lifting the pencil off the paper.
I think a limitation, a challenge, or a problem spark all of us awake.
Because, we are all problem solvers, aren’t we?